En gang verdens største

Farvannet utenfor Lista kan se innbydende ut i godvær, men fyret sender sine varselblink utover en av seilskutetidas mest fryktede kyststrekninger. I løpet av høsten 1781 strandet hele åtte skip. Først i 1836 ble området utbedret med et 34 meter høyt fyrtårn, hugget i granitt.

Etter hvert ble det et problem å skille de enkelte fyrlysene langs kysten fra hverandre. For å unngå forveksling ble det derfor reist ytterligere to fyrtårn på Lista i 1853. Ordningen med tre fyrtårn varte fram til 1873, og i denne perioden var Lista fyrstasjon verdens største.

De tre Listafyrene stod i et «stumpt triangel» mot sjøen. Alle ble installert med faste lys. I 1873 gjorde fyrteknologien at to av tårnene ble overflødige. Det gjenværende tårnet ble da utstyrt med en moderne linse som ga Lista fyr sin egen karakter; et blink hvert fjerde sekund.

De to overflødige tårnene på Lista ble demontert. «Tvillingtårnet» ble flyttet og gjenreist på Halten nordvest for Trondheim med nytt linsehus. Stenene fra det eldste tårnet utgjør store deler av muren som omkranser fyrområdet, mens lyktehuset ble flyttet til Svenner fyr i Oslofjorden.

Lista fyrstasjon har hatt tåkesignal og en signalstasjon (semafor) hvor fyrbetjeningen kunne sende meldinger til passerende skip ved å heise ulike flaggkombinasjoner opp i masten på vollen. Dessuten var tåkesignalene koordinert med radiofyret slik at skipene kunne beregne avstanden til land ved å ta tidsforskjellen mellom radiosignal og lydsignal.

I det flate, særegne og rike kulturlandskapet på Lista, står «Fyren» som et karakteristisk landemerke. Fyrtårnet er det eneste høye steintårnet i regionen og sjeldent i norsk fyrhistorisk sammenheng.

Fyrmesterboligen med uthus er blant de få bygningene ved fyrstasjonene her i landet fra begynnelsen av det nittende århundre, og har derfor høy verneverdi. I 1996 ble fyrstasjonen fredet av Riksantikvaren.

Kystverket er grunneier og har det overordnede ansvaret for all bygningsmasse og den tekniske driften av fyrstasjonen.